Текст песни «Halvdan Sivertsen - Beroringslat»

Da vi var sma
Og matte passes pa
Da var kropsiig nrhet det samme som trygghet og som glede
Sa ble vi store.
Spratt ned av stellebordet
Og lrte langsomt ei lekse for livet for slik skjer det

a unnskyld var det kneet ditt jeg kom borti med kneet mitt
Det var nok en tilfeldighet, man er da kultivert
Korrekt og maskert sa ikke ror meg

Omforladels var det huden din som streifet hud I
Handen min
Det var sikkert en tilfeldighet og ikke det du tror du vet.
Mens blikket ditt freser ikke ror meg (her I alle fall)

Og I storgata var,
Du vet det er der det foregar
Der ble jeg sjenert av en full fyr snakka svrt utydelig
Han snovla noe slikt
Som at livet er et darlig dikt
Og kontaktloshet og noe sant.
Klart jeg syns han var motbydelig

Jeg sa

Hei flytt den tunge labben din, du holder'n jo rundt skulderen min
Han slapp meg slik at jeg fikk ga han matte da forsta
Slik kan man ikke gjore ikke ror meg
Nei slikt gior man bare ikke ikke ror oss

Men da vi var sma
Og matte passes pa
Da var kroppslig nrhet det samme som trygghet og glede
Sa ble vi store